integral
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; integralet, integraler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
integralet
ubestemt form flertall
integraler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[integra:´l]
ETYMOLOGI
fra latin integralis, av integer 'hel, uberørt, fullstendig'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
matematisk størrelse til beregning av arealet av en flate
som avgrenses av kurver
; uttrykk under integraltegn
EKSEMPEL
-
ved hjelp av integralet beregnes arealet som en sum av uendelig mange rektangler med en uendelig liten grunnlinje