sekvens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sekvensen, sekvenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekvensen
ubestemt form flertall
sekvenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekve´ns]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin sequentia 'rekkefølge', avledet av verbet sequi 'følge'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
hymne, lovsang i katolsk messe, oppstått som form på 800-tallet
som en utbygging av tonerekken på siste stavelse i messens Alleluja
2
musikk
tonerekke, motiv som gjentas i skiftende toneleie (med
skiftende harmonisering), især brukt som komposisjonsteknikk i barokken
EKSEMPEL
-
«Våren» av Grieg begynner med en sekvens idet første frase gjentas en sekund høyere
SITAT
-
sekvenser kalles det når et motiv, det vil si en del av temaet, gjentas rytmisk og melodisk «ordrett» bare på stadig høyere eller lavere trinn enn foregående gang
3
rekke, serie av (mindre) enheter som til sammen utgjør
en helhet
SITATER
-
her [i denne filmen] fins knapt en banal passasje, en slapp sekvens(VG 1958/217/5/6)
-
handlingen splittes opp i en serie korte sekvenser, som en billedmosaikk