desintegrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; desintegrasjonen, desintegrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desintegrasjonen
ubestemt form flertall
desintegrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:intəgraʃon], [desintəgraʃo:´n]
ETYMOLOGI
se des- og integrasjon
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
oppdeling av en helhet
; spaltning
SITATER
-
vi kan få en desintegrasjon i Norden som en følge av integrasjon i Europa(Stavanger Aftenblad 1971/38/2/2)
-
Gorbatsjov [sier] at med desintegrasjon [av Sovjetunionen] oppstår faren for sammenstøt og kriger mellom etniske grupper og republikker(VG 1991/328/2/1)
2
kjemi, fysikk
det å desintegrere(s)
; oppdeling
; spaltning
; omdanning
; henfall
UTTRYKK
radioaktiv desintegrasjon