Det Norske Akademis Ordbok

analytiker

analytiker 
substantiv
BØYNINGen; analytikeren, analytikere
UTTALE[analy´t:ikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Analytiker, etter latin analyticus, av gresk analytikos; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person (særlig forsker) som er ekspert på analyse, f.eks. finansanalytiker, psykoanalytiker
SITATER
  • han er en meget skarpsindig analytiker, men hans force er den dristighed og den sikkerhed, hvormed han kaster sig midt ind i sagens kjerne
     (Aftenposten 09.10.1914/4)
  • de elsket og hatet analytikeren efter tur
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 219 1938)
  • i 1945 kom han hit til byen, og da ble han alminnelig analytiker igjen
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 44 1952)
  • mange analytikere forestilte seg at den globale økonomien steg rett til værs
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
person med analyserende intellekt
EKSEMPEL
  • som den kjølige analytiker han er, har han vanskelig for å bli begeistret
SITAT
  • de gammelfranske heltedikt … og Shakespeares skuespill … ble alle sammen hugget i sønder og sammen av analytikerne
     (Lorentz Eckhoff En verden 178 1964)
     | forskere som ikke ville se en helhet i verkene