separatisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; separatismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
separatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[separati´smə]
BETYDNING OG BRUK
især kirkevesen, politikk
streben etter å skille seg ut fra en helhet
; bevegelse, retning som arbeider for et slikt mål
| jf. partikularisme
EKSEMPEL
-
norsk separatisme i siste del av 1700–tallet
SITAT
-
keiseren … kunne skape orden i lærestridigheter og forhindre separatisme