separatisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; separatismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
separatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[separati´smə]
BETYDNING OG BRUK
især politikk
streben etter å skille seg ut fra en helhet
; bevegelse, retning som arbeider for et slikt mål
| jf. partikularisme
EKSEMPEL
-
norsk separatisme i siste del av 1700–tallet
SITATER
-
separatismen og isolasjonismen har aldri sluppet taket i dette landet som er så fullt av bergvegger og bygdenid
-
keiseren … kunne skape orden i lærestridigheter og forhindre separatisme