Det Norske Akademis Ordbok

sammensetning

sammensetning 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
det å sette(s) sammen (av enkeltdeler)
SITAT
  • de kjemiske forbindelser, hvorav man kjenner millioner, kan alle fåes ved sammensetning av disse 92 grunnstoffer
     (Samtiden 1931/593 Egil A. Hylleraas)
1.1 
grammatikk
 det å danne ett ord av to eller flere (selvstendige) ord eller stammer
EKSEMPEL
  • ordet «stolben» er dannet ved sammensetning
2 
(særegen, karakteristisk) måte som noe er sammensatt på
; art av og forhold mellom de enkelte deler i en helhet, en gruppe e.l.
 | jf. fargesammensetning
EKSEMPEL
  • de to stoffer har en litt forskjellig sammensetning
SITATER
  • den nye lovbestemmelse om bestyrelsens sammensætning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 324)
  • han konstaterte at benzol … har samme kjemiske sammensetning som acetylen
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 40 1943)
  • sammensetningen av de norske styrkene
     (Georg Johannesen Høst i mars 156 1957)
  • Stortinget bestemmer Nobel-komitéens sammensetning
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 128 1975)
  • jeg kritiserte programmets sammensetning
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 192)
  • de hadde kommet opp i et uløselig dilemma ved sammensetningen av menyen
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 26 1996)
3 
noe som er satt sammen av flere deler
SITAT
3.1 
særlig grammatikk
 sammensatt ord
; kompositum
EKSEMPLER
  • sammensetninger og avledninger
  • sammensetninger er ord som «landmann», «trefarget», «utvei», «stolben»
SITATER
  • [den russiske innflytteren] laget de pussigste ordstillinger og sammensetninger: «Kenia må hvile, Kenia har pinehode.»
     (Bokken Lasson Livet og lykken 91 1940)
  • sammensetningens ordklasse bestemmes av etterleddet
     (Finn-Erik Vinje Norske ord i hus og hytte 24 2019)