Det Norske Akademis Ordbok

veve

veve 
verb
MODERAT BOKMÅLvevet, vevet, i denne betydningen også vevde, vevd, veving, vevning
preteritum
vevet
perfektum partisipp
vevet
preteritum
vevde
perfektum partisipp
vevd
verbalsubstantiv
veving, vevning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vefa (sterkt verb); jf. også veft
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
slå tråder i kryss over og under hverandre (ved hjelp av vev, vevstol, vevemaskin) så det dannes stoff
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
1.2 
overført
 danne, lage (en helhet av en rekke enkeltheter som føyes sammen slik at de synes å utgjøre et mønster)
2 
vikle(s) inn eller sammen
2.1 
refleksivt
 i forbindelse med adverb
 vikle, tulle seg (sammen eller rundt noe)
2.2 
i passive uttrykk
 bli fanget, viklet inn i noe (som det er vanskelig å komme ut av, løs av)
2.3 
overført
 forene, knytte som i fint, tett spinn
3 
muntlig, overført
 bevege seg uten plan eller mål
3.1 
gjøre et par ubesluttsomme steg eller bevegelser frem og tilbake
3.2 
overført
 sysle med noe meningsløst
; tulle
; vase
3.3 
snakke uten sammenheng eller mening (om noe)
; tulle
; tøyse
; vrøvle
1 
slå tråder i kryss over og under hverandre (ved hjelp av vev, vevstol, vevemaskin) så det dannes stoff
EKSEMPLER
  • veve bomull
  • veve åklær
  • veve gulvtepper
SITATER
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
vevet
SITATER
  • gamle vævede tapeter
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 75 1896)
  • [hun] så et fint vevet edderkoppnett vibrere mellom greinene på en liten rogn
     (Vigdis Hjorth Femten år 61 2022)
1.2 
overført
 danne, lage (en helhet av en rekke enkeltheter som føyes sammen slik at de synes å utgjøre et mønster)
SITATER
  • i nattens dunkle slør hieroglypher funkle, som en guddom væved’ der
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 40)
  • [huldren slår ut] naar jonsok kommer, tapeter og høitidsfaner, vævde af løv og blommer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 199)
2 
vikle(s) inn eller sammen
2.1 
refleksivt
 
veve seg
 i forbindelse med adverb
 vikle, tulle seg (sammen eller rundt noe)
SITATER
  • [hundekoblene] havde vaset og vævet sig sammen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 284 1903)
  • han snur sig og ser sig om efter snoren, som har vævet sig ind i nogen kvist paa stranden
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 203 1904)
2.2 
i passive uttrykk
 bli fanget, viklet inn i noe (som det er vanskelig å komme ut av, løs av)
SITAT
  • overført
     
    jeg har været som vævet ind i en forvildelse
     (Henrik Ibsen De unges forbund 167 1874)
2.3 
overført
 forene, knytte som i fint, tett spinn
SITAT
  • refleksivt, foreldet, med sterkt preteritum
     
    rosernes damp fra den edenske have sig vov over [jorden] til et rødmende skrud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 32)
UTTRYKK
veve sammen
binde sammen, knytte sammen som i fint, tett spinn
 | jf. sammenvevet
  • himmel og jord var ikke skilte, miraklerne vævet dem sammen i en regnbue
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 129)
  • som en god sanglyriker vever [Joachim] Nielsen tekstene tett sammen med musikken
     (Klassekampen 08.09.2014/24)
3 
muntlig, overført
 bevege seg uten plan eller mål
SITATER
  • her havde ogsaa bjørn gaaet og vævet rundt mellem al sælen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 325 1903)
  • [hundene] fløi bare og legte og vævede og lagde sig foran benene paa Raanes
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 125 1903)
  • der [var] kommet en stor, graahaaret mand vævende
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 169)
  • de hadde vævet rundt i stuene en stund
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 199 1927)
  • [han] blev gående og veve omkring
     (Arbeiderbladet 1927/307/4/3)
3.1 
gjøre et par ubesluttsomme steg eller bevegelser frem og tilbake
SITATER
  • i natt vever hun fot for fot frempå stokken [over fossen]
     (Jens Hagerup Juvi 7 1928)
  • [han] stanser og vever et par steg. Så snur han og rusler til gammen igjen
     (Jens Hagerup Juvi 184 1928)
  • dialektalt, med sterkt preteritum
     
    [små armstubber] som vov i luften
     (Magnhild Haalke Allis sønn 59 1935)
     | fektet, beveget seg frem og tilbake
3.2 
overført
 sysle med noe meningsløst
; tulle
; vase
SITATER
  • [man] stuller og væver alene i lag med sig selv
     (Hans E. Kinck Driftekaren 18 1908)
  • gaar du endnu her og væver
     (Vilhelm Krag Baldevin 154 1925)
UTTRYKK
veve bort
1 
tulle bort
; sløse bort
2 
refleksivt
 tulle seg, rote seg bort (i noe, slik at man har vanskelig for å komme ut av det igjen)
  • væve sig bort i uvettighet med en anden mands kone
     (Sigrid Undset Husfrue 248 1921)
  • du har kastet dig ind i politik og vævet dig bort
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 28 1919)
3 
refleksivt
 drømme seg bort
; fantasere seg bort
  • stå i tågen og væve sig bort lyslevende vågen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
3.3 
snakke uten sammenheng eller mening (om noe)
; tulle
; tøyse
; vrøvle
SITATER
  • nei inte vil jeg ha’e vesle Busk, som gaaer og væver i fylla; langt heller vil jeg ha’e Guldbrand Kudsk, som har rosiner paa hylla
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 252)
     | i sang av Henrik Anker Bjerregaard
  • Ane har gåt her og snakket og vævet om Tygesen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 372)
  • [presten visste godt] at han var gjenstand for alskens røverhistorier. Han lot dem uforstyrret spinde og væve af bedste evne
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 43 1871)
  • du væver i fyld
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 217)
  • hun vaser og væver og tror at se syner baade ved nat og dag
     (Amalie Skram Samlede Værker II 274)
  • jeg vil’ke ha han løitnant Busch, som gaar og væver i fylla
     (Vilhelmine Ullmann Fra Tyveaarene og lidt mere 52 1903)
     | etter sang av Henrik Anker Bjerregaard
  • [jeg] hadde ligget og vævet i ørsken
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 62 1927)
  • hun laa en stund og vævet, saa sovnet hun
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 218 1927)
  • den mislykte utfærd, hvad var den at væve og passiare om?
     (Knut Hamsun Men livet lever I 34 1933)
  • undskyld at jeg sitter og vever om denne Ramstad
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 81 1935)