rytme
verb
MODERAT BOKMÅLrytmet, rytmet, rytming 
preteritum
rytmet
perfektum partisipp
rytmet
verbalsubstantiv
rytming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`tmə]
ETYMOLOGI
til rytme (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, også refleksivt
gå, bevege seg rytmisk
SITATER
-
[diktets] dype historiske klang … rytmet som et bølgende hav gjennem mig(Bergens Tidende 14.04.1923/4/5)
-
noen gikk så opp i dansen at de var helt fra seg selv og enten oppførte seg som rasende, eller rytmet omkring med idiotiske øyne og slappe lepper(Valdres 30.07.1943/4)
-
[sangerinnen] Carmen Torres hikster mykt med øyenbrynene i alle retninger over pannen, leppene rytmer seg til i … aggressive smatt(Dagbladet 07.08.1965/4)
-
i burgunder buksedrakt rytmet hun seg frem på dansegulvet i [diskoteket](Østlandets Blad 1969/114/12/5)
-
det var realt «internasjonalt» miljø da musikktoget rytmet seg oppover Kaffegata på Flisa i går kveld(Glåmdalen 25.06.1993/5)
2
overført, litterært,
også refleksivt
inngå harmonisk i en helhet
SITATER
-
[i bergkortene] bugnet det av blomster – lupiner, riddersporer, peoner av all verdens fargeprakt, alt ordnet med utstudert artisteri, rytmet inn i knauselandskapets slyngede småformer(VG 24.09.1956/3)
-
den gamle tar sin tromme og rytmer seg inn i samklang med tømmerstokkens bevegelser i vannet(Stavanger Aftenblad 08.04.1976/2)