avbalansere
verb
MODERAT BOKMÅLavbalansering 
verbalsubstantiv
avbalansering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også avbalansert
BETYDNING OG BRUK
1
holde eller bringe i likevekt, særlig ved passende mottrykk eller motvekt
EKSEMPEL
-
avbalansere en vektskål
SITAT
-
et sluk som var avbalansert slik at når vannet var kommet høyt nok, ville det få sluket til å vippe utover
1.1
avstemme bestanddeler, elementer for å bringe en helhet
i balanse
2
overført, mest som verbalsubstantiv
søke (og finne) balanse, likevekt (mellom motsetninger,
ytterligheter)
; avveie (mot hverandre)
| jf. harmonisere
SITAT
-
en kristelig motivert avbalansering mellom kristendommen og den hedenske kulturarv(Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 116 1980)