Det Norske Akademis Ordbok

avbalansere

avbalansere 
verb
BØYNINGavbalansering
ETYMOLOGI
se også avbalansert
BETYDNING OG BRUK
holde eller bringe i likevekt, særlig ved passende mottrykk eller motvekt
EKSEMPEL
  • avbalansere en vektskål
SITAT
  • et sluk som var avbalansert slik at når vannet var kommet høyt nok, ville det få sluket til å vippe utover
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 270 1988)
1.1 
avstemme bestanddeler, elementer for å bringe en helhet i balanse
overført, mest som verbalsubstantiv
 søke (og finne) balanse, likevekt (mellom motsetninger, ytterligheter)
; avveie (mot hverandre)
 | jf. harmonisere
SITAT
  • en kristelig motivert avbalansering mellom kristendommen og den hedenske kulturarv
     (Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 116 1980)