Det Norske Akademis Ordbok

tetralogi

tetralogi 
substantiv
BØYNINGen; tetralogien, tetralogier
UTTALE[tetralogi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk tetralogia; jf. tetra- og -logi; jf. også trilogi
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap
 gruppe av tre dramaer og et satyrspill i gresk antikk litteratur
SITAT
  • vi vet … ikke om Aischylos brukte [«Orestien»] som samlende navn på sin trilogi, som for øvrig egentlig var en tetralogi, idet den endte med et satyrspill, «Proteus», som er gått tapt
     (Dagbladet 01.10.1949/7 Emil Smith)
2 
især litteraturvitenskap
 gruppe av fire dikterverk som sammen danner en helhet
SITATER
  • jf.
     
    det såkalte ledemotiv, et system som fikk Debussy til å utbryte at [den wagnerske] Tetralogien mest av alt lignet en kjempemessig musikalsk adressekalender
     (Ove Kr. Sundberg Igor Stravinskij – og hans musikkforståelse 115 1983)
  • [den sovjetiske forfatteren Fëdor Abramovs] hovedverk er tetralogien om Prjaslin-slekten og deres liv i … en landsby ved Pinega
     (Jostein Børtnes Polyfoni og karneval 280 1993)
  • [skuespillet] «Der Snob» hører med til tetralogien «Aus dem bürgerlichen Heldenleben»
     (Trine Næss Mellomkrigstidens teater i den norske hovedstaden 167 1994)
  • [Ibsens «realistiske» periode består av] 12 verker med en attpåhengt «epilog»; faktisk faller det naturlig å se i dem tre veldige tetralogier
     (Egil A. Wyller Sokrates og filosofien i Athen 110 1994)