ensemble
substantiv
UTTALE[aŋsa´mb(ə)l]
ETYMOLOGI
fra fransk ensemble; opprinnelig adverb med betydningen 'sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
kunstnerisk personale ved opera, teater eller ballettinstitusjon
; samtlige medvirkende i en opera- teater- eller ballettoppsetning
EKSEMPLER
-
Nationaltheatrets ensemble
-
et veltrimmet ensemble
-
et ensemble på ti kammermusikere
-
et omreisende ensemble av ballettdansere
SITATER
-
ensemblet bestaar av 60 solister, 200 korsangere [og] 300 statister(A-magasinet 19.05.1927/22 Ragnvald Bjarne)
-
overført, ironisk«Saa De tror det er presten som trækker?» – Graagaard: «Føljetongen og presten og avertissementerne – hele ensemblet.»| alt sammen, hele sulamitten
-
han hadde selv observert hvor annerledes ensemblet hadde reagert på stykkene med norsk sujett(Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 151–152 2021)| jf. sujett
2
musikk, dans
(mer eller mindre organisert) gruppe musikere eller dansere
som fremfører et spesielt repertoar
| jf. gruppe
EKSEMPLER
-
et ensemble for moderne dans
-
barokkensemble, vokalensemble
2.1
musikk
standardisert instrumentalbesetning, f.eks. strykekvartett,
blåserkvintett
3
musikk, i opera, oratorium, kantate
o.l.
sangnummer utført av tre eller flere solister
SITATER
-
musiken har prægtige melodiske ensembles og finaler
-
Il trovatore, en sangeropera med svulmende arier og ensembler
4
fagspråk
noe som hører sammen og utgjør en helhet (især om klær:
f.eks. kåpe og kjole i samme stoff)
SITAT
-
dronning Ingrid iført et grått ensemble med treradet perlekjede og diamantclips(Morgenbladet 1953/110/1/2)