psyke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; psyken, psyker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
psyken
ubestemt form flertall
psyker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:`kə], [psy:`kə]
ETYMOLOGI
fra gresk psykhe 'livsånde, sjel', ofte symbolisert
ved en sommerfugl eller en ung kvinne med sommerfuglvinger
BETYDNING OG BRUK
1
sinnstilstand sett som en helhet av sjelelige anlegg og
egenskaper hos et enkelt menneske eller en gruppe av mennesker
| jf. mentalitet;
til forskjell fra soma
SITATER
-
jeg har aldrig hat indtryk av en folkemasse mer til randen fyldt med primitiv psyke
-
hans psyke er også todelt, hvor den lyse side dominerer i ungdomsårene, og den mørkere overtar senere i livet
-
jeg har ødelagt ungen min. Fullstendig. Forpestet henne med min psyke
-
alt i new yorkerens psyke er bygd opp rundt dette å vinne, rundt dette å gjøre suksess
-
på forskningsfronten gjøres det stadig nye gjennombrudd om forholdet mellom psyke og soma(Liv Bjørnhaug Johansen Diagnose: kvinne 136 2023)
2
personifikasjon
menneskesjel, ofte fremstilt med tanke på sjelen som det
evige, udødelige (i motsetning til menneskets fysiske natur)