Det Norske Akademis Ordbok

syntese

syntese 
substantiv
BØYNINGen; syntesen, synteser
UTTALE[synte:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk synthesis, sammensatt av syn-; se syn-; og thesis, avledet av verbet tithenai 'sette, legge'; jf. fransk synthèse
BETYDNING OG BRUK
1 
sammenfatning, forbindelse av enkeltheter til en helhet
 | til forskjell fra analyse
SITATER
  • jeg holder ikke meget paa den analytiske metode. Synthesen er min force
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 89–90 1915)
  • en ny syntese av religion og filosofi, av det guddommelige og det menneskelige
     (Ingard Hauge Tanker og tro i Welhavens poesi 207 1955)
2 
dannelse eller fremstilling av en kjemisk forbindelse ved reaksjon mellom grunnstoffer eller enklere forbindelser
 | jf. biosyntese, fotosyntese