Det Norske Akademis Ordbok

holisme

holisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; holismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[holi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gresk holos 'hel'; jf. fransk holisme, engelsk holism, tysk Holismus; se suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 metode, særlig innenfor psykologi, biologi, sosiologi og antropologi, som anvender en helhet som forklaringsprinsipp, ofte i opposisjon til studiet av de enkelte, isolerte trekk
 | jf. gestaltpsykologi
EKSEMPLER
  • ontologisk holisme
  • metodologisk holisme
SITATER
  • en ny helhet, en ny «holisme», som vil gjøre slutt på den oppsplitting som hører både modernismen og postmodernismen til
     (Samtiden 1986/13)
  • verdier som hierarki og holisme er sentrale i norske verdensbilder
     (Marianne Gullestad Det norske sett med nye øyne 80 2002)