unntak
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; unntaket, unntak 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
unntaket
ubestemt form flertall
unntak
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ntak]
ETYMOLOGI
til unnta; jf. også unntagelse
BETYDNING OG BRUK
1
det å unnta(s)
; det å ta visse forbehold med hensyn til noe(n)
UTTRYKK
med unntak av
bortsett fra
; fraregnet
-
etter 1958 var han bortimot utilgjengelig for journalister, med unntak av noen strengt regisserte pressekonferanser
(alle) uten unntak
alle som én
; alle sammen
; alle, regnet som en helhet
-
de var bare skoleflinke, og i bunn og grunn ganske fantasiløse, … og det gjaldt dem alle, uten unntak
-
menneskene [Jens Bjørneboe] møtte i antroposofiske kretser, hans venner, hadde riktignok nesten uten unntak borgerlig bakgrunn(Tore Rem Sin egen herre 208 2009)
gjøre et unntak for
unnta, holde utenfor, spare for (alminnelig, foreskrevet
behandling e.l.)
-
reformatoren Calvin fordømte bruken av smykker i Geneve, men gjorde et unntak for klokker
ingen regel uten unntak
(etter latin nulla regula
sine exceptione)
ordtak
-
på samme måte som det jo ikke finnes noen regel uten unntak, hadde man selvfølgelig heller ikke lover som ikke i en eller annen situasjon ville kunne brytes
et hederlig unntak
se hederlig
2
noe(n) som skiller seg ut fra eller avviker fra regelen,
det alminnelige, det normale
; avvikende tilfelle
EKSEMPLER
-
unntaket som bekrefter regelen
-
han er et hederlig unntak
SITATER
-
høsten 1974 var forbausende varm, og denne dagen var intet unntak(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 137 1982)
-
jeg skal bli unntaket til regelen(Oliver Lovrenski Da vi var yngre 240 2023)