integrere
verb
MODERAT BOKMÅLintegrerte, integrert, integrering 
preteritum
integrerte
perfektum partisipp
integrert
verbalsubstantiv
integrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[integre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin integrare 'bringe tilbake til opprinnelig tilstand, gjøre hel', avledet av integer 'hel, uberørt'; jf. prefikset in-; jf. fransk intégrer, tysk integrieren; se også integrering, integrasjon og integrert
BETYDNING OG BRUK
1
oppta, innlemme, innpasse som medlem av et fellesskap
SITATER
-
Norge er integrert i NATO’s militærpolitiske system(Dagbladet 1969/288/3/7)
-
vi kristne [er] altfor integrerte i de verdslige maktstrukturer(Kirke og Kultur 1969/3/156)
-
det hadde vært vanskelig å få gutten integrert i klassen
-
den norske stat fant ikke noen grunn til å integrere meg engang, jeg skulle assimileres(Mala Naveen (red.) Norsk nok 135 2022)
1.1
refleksivt
integrere seg
aktivt tilpasse seg og bli en del av samfunnet, fellesskapet,
omgivelsene
SITATER
-
far ble beskrevet som en konservativ muslim, uvillig til å integrere seg. Han ville heller ikke at sønnene skulle bli for norske(Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 239 2024)
-
vi [dvs. de eldre] forventes å integrere oss i det nye, og vi regnes som dumme eller vrange hvis vi ikke vil, eller ikke klarer det(Kjersti Ericsson Gammel 62 2024)
-
[hippiene] ble raskt en pest og en plage, for de integrerte seg ikke i resten av samfunnet og tok ikke hensyn til den lokale kulturen(Erika Fatland Sjøfareren 419 2024)
2
innarbeide, innlemme (noe eller noen) (i en større helhet
eller sammenheng)
SITATER
-
samfunnet integrerer kritikken, benytter den som underholdning og nonchalerer den(Morgenbladet 1969/25/3/2)
-
vi prøver … å integrere barna i det øvrige menighetsarbeidet, blant annet i formiddagsmøtene og spesielle familiemøter(Hadeland 26.10.1989/3)