Det Norske Akademis Ordbok

"skyldig i"

91 treff

  • narkotikaforbryter

    substantiv person som gjør, har gjort seg skyldig i narkotikaforbrytelse(r) ...
  • løftebryter

    substantiv person som bryter (et eller flere) løfter ...
  • damnasjon

    substantiv fordømmelse ...
  • medoffiser

    substantiv offiserskollega ...
  • forbedringshus

    substantiv straffeanstalt for folk som har gjort seg skyldig i mindre forbrytelser eller som straffes første gang jf. forbedringsanstalt ...
  • trygdemisbruker

    substantiv person eller institusjon som gjør seg skyldig i trygdemisbruk ...
  • massedrap

    substantiv drap på mange mennesker over kort tid ...
  • massemorder

    substantiv drapsmann som har gjort seg skyldig i massemord jf. morder ...
  • høyforræderisk

    adjektiv høyforrædersk ...
  • sjekkbedrager

    substantiv person som gjør seg skyldig i forfalskning av sjekker eller utskrivning av sjekker som det ikke er dekning for ...
  • hikstegråte

    verb gråte (sterkt og) hikstende ...
  • trafikkforseelse

    substantiv mindre overtredelse av trafikkreglene, særlig under bilkjøring, oftest straffet med bot ...
  • raskeri

    substantiv tyveri av mindre verdifull ting ...
  • sjekkfalskner

    substantiv person som gjør seg skyldig i forfalskning av sjekker eller utskrivning av sjekker som det ikke er dekning for ...
  • horkvinne

    substantiv kvinne som gjør seg skyldig i hor ...
  • høyforræder

    substantiv person som begår en grov forbrytelse mot statens uavhengighet eller mot statsoverhodets liv eller frihet jf. landsforræder ...
  • kirkeraner

    substantiv person som gjør seg skyldig i kirkeran ...
  • seksmannsed

    substantiv ed som man avlegger med støtte av fem mededsmenn, edshjelpere jf. enmannsed, tremannsed, tolvmannsed ...
  • diskvalifikasjon

    substantiv det å diskvalifisere(s) ...
  • egensindighet

    substantiv det å være egensindig, handling, væremåte som vitner om egensindighet jf. egensindig ...
  • bloddiamant

    substantiv diamant utvunnet på illegalt og farlig vis ...
  • glippen

    adjektiv som glipper, glir tilbake (under gang), som gjør seg skyldig i glipp eller lekkasje ...
  • overgriper

    substantiv person som gjør seg skyldig i, begår overgrep ...
  • plagiator

    substantiv person som gjør seg skyldig i plagiat ...
  • storbedrager

    substantiv person som gjør seg skyldig i store, omfattende bedragerier ...
  • tiltalepunkt

    substantiv punkt i tiltale ...
  • drapsdømt

    adjektiv dømt for, kjent skyldig i drap, person som er dømt for drap ...
  • forsømmelse

    substantiv det å forsømme, forsømmelig handling ...
  • insurreksjon

    substantiv oppstand, (sivil) ulydighet ...
  • trollnatur

    substantiv et trolls natur til forskjell fra menneskenatur ...
  • beskylde

    verb utpeke som skyldig (i noe) ...
  • dramaturgisk

    adjektiv som gjelder dramaturgi, dramaets og skuespillkunstens teori, som gjelder dramaturgi, den oppbygning og utforming et drama eller en historie får ved oppføring i teater el...
  • ransmann

    substantiv person som begår, forsøker å begå, er skyldig i ran ...
  • skyldig

    adjektiv som skylder et pengebeløp e.l., som noen har plikt til å betale som står i et forpliktet forhold til noe(n), som man er forpliktet til (av moralske grunner eller et...
  • disiplinærsak

    substantiv sak som føres mot en person som man mener har gjort seg skyldig i reglementsbrudd ...
  • bommert

    substantiv feil ...
  • bedrageri

    substantiv det å bli bedratt, det å lure f.eks. penger fra noen under falske forutsetninger jf. underslag ...
  • bigami

    substantiv det å inngå eller leve i ekteskap med to personer samtidig ...
  • formene

    verb mene, formentlig ...
  • heler

    substantiv person som holder i forvaring eller hjelper til med å få omsatt en gjenstand som man vet er anskaffet på urettmessig vis ...
  • håndveske

    substantiv (mindre) veske til å bære i hånden ...
  • torturist

    substantiv person som torturerer ...
  • fantegå

    verb gå, fare, dra omkring (på samme måte) som (en) fant, bli borte (fra arbeid e.l.) uten å si fra ...
  • forræder

    substantiv person som gjør, har gjort seg skyldig i forræderi (en svikefull handling), særlig under krig overfor sitt folk, land ...
  • oljeutslipp

    substantiv utslipp av olje eller oljeprodukter, olje som (mot lover og regler) er sluppet ut (i vannløp eller hav) ...
  • ubesindighet

    substantiv det å være ubesindig, ubesindig, overilt opptreden, handling, ytring e.l. ...
  • ubotamann

    substantiv person som har gjort seg skyldig i ubotamål ...
  • uoverlagt

    adjektiv uoverveid ...
  • edshjelper

    substantiv person som ved ed støtter opp under sannferdigheten i en annens persons ed eller opp under troverdigheten til hovedsverger ...
  • halvannen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord én og en halv ...
  • heleri

    substantiv det å holde i forvaring eller hjelpe til med å få omsatt en gjenstand som man vet er anskaffet på urettmessig vis ...
  • taktløshet

    substantiv det å være taktløs, taktløs bemerkning eller opptreden ...
  • ødeleggelseslyst

    substantiv lyst til å forårsake ødeleggelse, gjøre skade jf. ødeleggelsesdrift, ødeleggelsestrang, ødeleggelsesvilje ...
  • uhederlig

    adjektiv vanhedrende, ikke eller lite hederlig ...
  • falskmyntner

    substantiv person som gjør seg skyldig i falskmyntneri, jf. myntner, bedrager ...
  • forræderi

    substantiv det å forråde(s), svike(s) ...
  • påberope

    verb vise til (noe) som unnskyldning eller støtte (for seg), påberope seg ...
  • tiltalebenk

    substantiv benk hvor tiltalte har plass under rettssak ...
  • sikte

    verb rette mistanke om forbrytelse eller grovere forseelse og innlede straffeforfølgning mot (noen), mistenke (noen for noe)utpeke (som skyldig i noe klanderverdig) ...
  • skriftemål

    substantiv bekjennelse av synder for et annet menneske, skriftemål overfor en prest eller biskop som kan gi syndsforlatelse, absolusjon, felles syndsbekjennelse ledet av presten samt indiv...
  • bedrive

    verb gjøre, gjøre, utføre noe moralsk forkastelig, noe galt jf. begå ...
  • forbryter

    substantiv person som har gjort seg skyldig i en grovere straffbar handling, en forbrytelse ...
  • narkose

    substantiv tilstand av dyp søvn og bedøvelse, fremkalt av medikamenter, tilstand av sløvhet anestesimiddel ...
  • begå

    verb gjøre seg skyldig i, forfatte pådra seg, i forbindelsen det er ingen ære å begå med slike folk ingen utvei med dem klare seg ...
  • straff

    substantiv ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som man utsetter noen for som gjengjeldelse for ulydighet, forseelse, regelbrudd, forbrytelse e.l. som vedkommende har gjort seg sky...
  • synde

    verb gjøre seg skyldig i (noe), ha seksuell omgang utenfor ekteskap, delta i, hengi seg til (noe som etter strengt kristelig, pietistisk syn er) verdslige, syndige gleder gjø...
  • forbryte

    verb gjøres seg skyldig i (noe), begå noe ulovlig, især en seksualforbrytelse miste (en rettighet, et gode e.l.) på grunn av en uriktig, lovstridig handling ...
  • niding

    substantiv person som har gjort seg skyldig i skammelige gjerninger ...
  • prostitusjon

    substantiv beskjemmelse, det å tjene penger på seksuelle tjenester ...
  • forskylde

    verb skylde, gjøre seg fortjent til, bli, være skyld i, jf. selvforskyldt, uforskyldt, gi i, til vederlag ...
  • glipp

    substantiv skiglipp, feil, tabbe (av mindre betydning) som skyldes uaktsomhet e.l., gå glipp, gå glipp av ...
  • subtil

    adjektiv som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte, som har en kompleks sammensetning, innviklet, høytsvevende eller spissfindig kløktig ...
  • anakronisme

    substantiv det å plassere (historiske personer, begivenheter, objekter e.l.) i uriktig tidsperiode, foreldet tenkemåte eller forhold, institusjon, forhold e.l. som er, oppleves som...
  • forestilling

    substantiv fremførelse, oppføring av teaterstykke, film e.l., seremoni jf. forestille, henstilling, forslag jf. forestille noen noe, det man forestiller segerindrings- eller fantas...
  • forbrytelse

    substantiv grovere straffbar handling, til forskjell fra forseelse, ugjerning, det å forbryte ...
  • tyveri

    substantiv det å stjele, jf. innbruddstyveri, naskeri, det å tilegne seg eller utgi som sitt eget en annens åndsprodukt e.l. jf. plagiat ...
  • ed

    substantiv høytidelig erklæring avgitt i en bestemt (rettslig) form under påkallelse av en høyere makt, banneord ...
  • fordervelse

    substantiv det å forderve(s), tilstand som følge av ødeleggelse eller skade, jf. forderve seg, moralsk undergang, tilstand av moralsk skade, forfall ...
  • straffe

    verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...
  • sogn

    substantiv distrikt som har egen kirke (og er del av et prestegjeld), (ikke-kirkelig) administrativt avgrenset distrikt jf. kirkesogn og sogneprest, sognekirke, folk som sogner til samme kirke, ...
  • rad

    substantiv personer, gjenstander e.l. som er plassert slik at de danner en (rett) linje, omgang, rekke av knokler som danner et skjelett, jf. benrad, rekke av sitteplasser (på kino, tea...
  • skjerpe

    verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • øve

    verb utføre, gjøre seg skyldig i (noe ondt, galt, skadelig) utfolde, utfolde (makt, herredømme, innflytelse e.l. på en synlig, merkbar måte), utfolde, frem...
  • grov

    adjektiv som består av forholdsvis store deler, svær av bygning, stor, kraftig, hard, som består av hele korn motsatt fin, som brukes til arbeid hvor det ikke kreves hø...
  • vaske

    verb gjøre ren (med vann eller annen væske og rengjøringsmiddel), skylle over og rense, rense (på en bestemt måte, med en bestemt kvalitet), fjerne (ved &a...
  • finne

    verb oppdage (noe som har vært skjult, mistet e.l., enten ved leting eller tilfeldig), hente (frem), ved søking nå frem til, nå, komme (til eller fra noe) oppn&ari...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 91 av 91 totalt