bommert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bommerten, bommerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bommerten
ubestemt form flertall
bommerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo´m:ərt]
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av dansk form bompert, av eldre dansk bumper, fra engelsk bumper, avledet
av bump 'dunke, dytte til'; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
foreldet
stort drikkeglass
SITAT
-
her en trofast haand du har, og giv mig din tilbage. En bommert saa til bunden bar for hine gamle dage!| helt til bunns