Det Norske Akademis Ordbok

anakronisme

anakronisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anakronismen, anakronismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anakronismen
ubestemt form flertall
anakronismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakroni´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anachronismus, fra gresk anakhronismos, til anakhronizein 'ombytte i tid'; sammensatt av ana, se ana-, og en avledning av khronos 'tid'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å plassere (historiske personer, begivenheter, objekter e.l.) i uriktig tidsperiode
EKSEMPEL
  • gjøre seg skyldig i en anakronisme
SITATER
  • en såkalt historisk roman «Klosteret på Hovedøen» som var full av de verste anakronismer, til eksempel at munkene sitter og røker tobakk på Sverres tid
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 29 1932)
  • [de forfalskede brevene] var befengt med plagiater og anakronismer
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 102 1942)
  • vil en snakke om liv når vi er døde – besynderlig anakronisme – blir det et liv i slekten og i den gjerningen vi har øvd
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 113 1949)
  • andre … anakronismer [i filmer] er mer tilfeldige, som når statister i bibelske dramaer glemmer å ta av seg klokkene
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 209 1992)
2 
foreldet tenkemåte eller forhold
SITATER
  • det lojale og flittige medlemmet av bedriften er på mange måter blitt en anakronisme
     (Trond Berg Eriksen Egne veier 153 1997)
  • den opprinnelige freudianske versjonen [av psykoanalysen] oppleves nå gjerne som en sex-fiksert anakronisme
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
3 
institusjon, forhold e.l. som er, oppleves som passé
SITATER
  • [det svenske adelsaristokrati er] en latterlig anakronisme fra middelalderens fimbulsvinter
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 85)
  • faren var en anakronisme, en fortidslevning som trodde på fedrelandet, på æren, på at et ord var et ord, og på at to ganger to er fire
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 151 1957)
  • en buss som allerede var blitt en anakronisme
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 240 1989)
  • etter krigen sa mange forståsegpåere at monarkiet var en anakronisme, men det konstitusjonelle monarki i Europa har vist en livskraft som aldri før
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 348 1992)
  • man lukket øynene for at monarkiet var en anakronisme, en føydal institusjon
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)