Det Norske Akademis Ordbok

prostitusjon

prostitusjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prostitusjonen, prostitusjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prostitusjonen
ubestemt form flertall
prostitusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prostituʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin prostitutio (genitiv prostitutionis), verbalsubstantiv til prostituere; se prostituere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 beskjemmelse
; nedverdigelse
SITATER
  • i Storthinget har der været store prostitutioner ianledning af, at endeel medlemmer … vare indkaldte paa politikammeret for at afgive forklaringer i arbeidersagen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 119)
  • prostitutionen af et opslag, den vilde han ikke finne sig i
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 44 1883)
  • den litterære prostitution, «Theatervennen»
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 114)
  • du er ræd for prostitution for familien
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 19)
2 
det å tjene penger på seksuelle tjenester
; det å være prostituert
SITATER
  • [gå til grunne] i rastløs erotik som må ende i prostitution
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 274 1927)
  • den 23 år gamle [mannen] ble [erklært] skyldig i å ha tvunget kvinner ut i prostitusjon i to tilfelle
     (Aftenposten 28.03.1953/8)
  • menneskehandel eller annen problematisk organisering av prostitusjon
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 60 2013)
  • i Vika lå det i 1880 åtte bordeller med skjenkerett, til tross for at prostitusjon var forbudt
     (Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 64)
UTTRYKK
offentlig prostitusjon
salg av seksuelle tjenester under myndighetenes oppsyn (med legekontroll av de prostituerte)
  • erfaringene i Norge efter ophevelsen av den offentlige prostitusjon
     (Aftenposten 14.09.1928/1)
  • på grunn av kraftig spredning av kjønnssykdommer ble offentlig prostitusjon innført i Norge i november 1840
     (Aftenposten 01.03.1997/32)