Det Norske Akademis Ordbok

kirkeraner

kirkeraner 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som gjør seg skyldig i kirkeran
SITATER
  • «hvem tog helligdommen ud?» … «Kirkeraner!»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 183 1872)
  • overført
     
    filmens folk er kirkeranere
     (A-magasinet 21.07.1927/13)
     | som låner fra litteraturen
  • man får jo iallfall håpe … at tyvegodset ved salg virkelig har fått kirkeranerne til å se julen imøte
     (Aftenposten Aften 15.12.1967/4)