skyldig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`ldi]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2.1
om handling, opptreden
som man er forpliktet til (av moralske grunner eller etter
skikk og bruk)
; behørig
1
om person
som skylder et pengebeløp e.l.
EKSEMPEL
-
hvor mye er jeg skyldig?
SITATER
-
[medtjeneren] betalte det han var skyldig(Matt 18,30; 2011: … betalt gjelden)
-
enhver som ikke møter [til budstikke], er skyldig ½ mark sølv til kongen(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 65 2024)
-
jeg var skyldig for flere måneder både i leie og strøm(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1
om beløp e.l.
som noen har plikt til å betale
SITAT
-
abonnenter som ikke har innbetalt skyldig kontingent(Nordkapp 1930/52/2/1)
2
om person
som står i et forpliktet forhold til noe(n)
; være forpliktet (til å gi, yte noen noe)
| jf. pliktskyldig, takkskyldig
SITATER
-
bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre!(Rom 13,8; 2011: ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre)
-
vi [apostlene] er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre(Luk 17,10)
-
en død er vi alle skyldige| vi må alle dø
UTTRYKK
bli svar skyldig
ikke kunne gi tilfredsstillende svar eller forklaring
-
Polly var baade raptunget og flink og blev aldrig svaret skyldig| kunne alltid svare for seg
-
spør man mig, til hvilken skole [Verdis «Aida»] hører, bliver jeg svaret skyldig
-
han blev alle svar skyldig på overhøringen
-
[funksjonærene] er blitt svar skyldig på administrasjonens spørsmål(Dagbladet 1932/146/3/1)
-
var markedsliberalismen overlegen bare fordi vesten henga seg til den, hva slags moral baserte den seg egentlig på? spurte hun meg, jeg hadde ikke tenkt på det, ble svar skyldig(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
være takk skyldig
stå i takknemlighetsgjeld til noen
-
han var henne stor takk skyldig for at hun rentefritt hadde lånt ham penger for å gå i lære
-
skulle det gå ham bra der, ville han være Abraham takk skyldig, skulle det gå ham dårlig, ville han bare ha seg selv å takke(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2.1
om handling, opptreden
som man er forpliktet til (av moralske grunner eller etter
skikk og bruk)
; behørig
SITATER
-
vise de kejserlige billeder den skyldige ærefrygt
-
[sine kolleger viste han] til enhver tid skyldigst respekt(Dagbladet 1931/75/3/6 Nils Collett Vogt)
3
som har begått straffbar handling eller gjort noe uheldig,
galt
EKSEMPLER
-
dømme noen skyldig
-
bli funnet skyldig på alle tiltalepunkter
-
nekte, si seg skyldig
-
substantivertjakten på den skyldige
SITATER
-
de svarte: «Han er skyldig til å dø.» Så spyttet de ham i ansiktet(Matt 26,66)
-
bebreidelsene [bør] ikke rettes mot Oslo, men mot de skyldige eller medskyldige partier(Aftenposten 1933/356/2/1)
-
[tiltalte] maatte erkjenne sig skyldig i biltyveri(Nationen 1935/96/4/2)
-
med knapt flertall ble [Sokrates] kjent skyldig av en jury på 500 medlemmer
UTTRYKK
være skyldig i
ha skylden for
-
det er dobbeltmordet, som du har gjort dig skyldig i! Mordet på din egen sjæl og på min!
gjøre seg skyldig i
begå
-
[han] bekjente sin brøde; at han hadde gjort seg skyldig i et usedelig forhold(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
den rad av egensindigheter og forsømmelser jeg gjennom livet gjorde meg skyldig i(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
være skyldig til straff
ha gjort noe som kvalifiserer til straff
3.1
som har dårlig samvittighet (overfor noen)
SITAT
-
nesten alltid er det han som vinner. Skulle iblant jeg gå av med seieren smaker den vondt, jeg føler meg skyldig