ransmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt ránsmaðr
BETYDNING OG BRUK
person som begår, forsøker å begå, er skyldig i ran
; raner
SITATER
-
nå er ransmenn ubotamenn, hvor de enn blir tatt(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 71 2024)| jf. ubotamann
-
sværdet … lå draget mellem dig og ransmanden| om Sigurd som bortførte Hjørdis
-
en av strøkets farligste ransmenn(Aftenposten 1931/388/2/4)
-
her i [provinsbyen] St. Emilion er det ingen ransmenn(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 95 1985)