Det Norske Akademis Ordbok

tyveri

tyveri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; tyveriet, tyverier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tyveriet
ubestemt form flertall
tyverier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tyvəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk dieverie; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stjele
; det ulovlig, uten vederlag (og gjerne hemmelig) å sette seg i besittelse av noe som en annen eier
 | jf. innbruddstyveri, naskeri
SITATER
  • fra hjertet kommer onde tanker: mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott
     (Matt 15,19)
  • hvis noen blir skyldig i tjuveri, da har den som ble frastjålet, rett til å ta full erstatning for godset
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 158 2024)
  • tyveri, sladder og løgn er ladhans’es arbeide i et døgn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 355)
  • tyverier kaldes jo ogsaa genistreger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 294)
  • at betragte borttagelsen af fremmed eiendom som tyveri
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 108)
  • lovens håndhevere har ikke funnet ut hvem som … må ha begått tjuveriet
     (Fremtiden 1968/144/1/7)
  • [jeg] lever nå av tjueri og trygdesvindel
     (Torfinn Haukås Svindlere 181 1976)
  • purken [hadde] gitt ham førerkortnektelse på grunn av tjueria
     (Kjell Askildsen Hverdag 19 1976)
UTTRYKK
simpelt tyveri
se simpel
grovt tyveri
se grov
2 
det å tilegne seg eller utgi som sitt eget en annens åndsprodukt e.l.
 | jf. plagiat
EKSEMPEL
  • litterært tyveri
SITAT