Det Norske Akademis Ordbok

bedrageri

bedrageri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bedrageriet, bedragerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bedrageriet
ubestemt form flertall
bedragerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedragəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bedrage (eldre form av bedra) med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bli bedratt
; bedrag
SITATER
  • det vilde være en underfundighed, – et bedrageri, en løgn, en ligefrem forbrydelse imod almenheden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 69 1882)
  • han følte at det ville være bedrageri og troløshet av ham å utsette det for lenge
     (Jens Bjørneboe Blåmann 65 1959)
2 
det å lure f.eks. penger fra noen under falske forutsetninger
; snyteri
 | jf. underslag
EKSEMPEL
  • han gjorde seg skyldig i store bedragerier
SITAT
  • de to anmeldelsene mot Thygesen for bedrageri ble henlagt på grunn av bevisets stilling
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)