Det Norske Akademis Ordbok

straffe

Likt stavede oppslagsord
straffe 
verb
BØYNINGstraffet, straffet, straffing
UTTALE[stra`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk straffen
BETYDNING OG BRUK
1 
utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i)
; påføre (noen) straff
; hevne seg på
SITATER
  • der var en tid, da jeg i billig harm gad straffe dem med sværd og røde flammer
     (Henrik Ibsen Catilina 44 1875)
  • straffe en liten forvorpen elev med en ørefik
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • [hun er redd for at] Arnold skal … straffe henne med tausheten sin
     (Vigdis Hjorth Om bare 243 2001)
1.1 
om (stats)myndighet, rettsapparat
 idømme (forbryter, lovovertreder) straff
; ramme (forbrytelse, lovovertredelse) med straff
EKSEMPLER
  • straffe noen med bøter
  • hun er tidligere straffet
  • straffe trafikkforseelser
UTTRYKK
straffe på livet
litterært
 idømme dødsstraff
1.2 
om guddom, skjebne
 tukte, la lide for synd og feiltrinn
; hjemsøke (synd, overtredelse) med straff
SITATER
  • Gud vil straffe jer, som vovede at lade det komme så vidt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • å, hvor jeg er bleven straffet for at jeg så igennem fingre med ham
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • vi skal vel straffes i det, som er os kjærest
     (Jonas Lie Rutland 248 1880)
  • i ed
     
    slik var det, gud straffe mig!
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 209 1938)
  • den straffende retfærdighed
     (Samtiden 1905/553 Carl Nærup)
  • Josef Schranz hadde hele sitt liv lært at Gud straffer den som ikke lever etter hans bud
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
1.3 
i adjektivisk presens partisipp
 
straffende
 irettesettende
; streng
SITATER
  • et straffende blik
     (Morgenbladet 1928/403/2/2)
  • syv par øyne løftet seg fra skriftrullen og sendte meg et straffende blikk
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • [damen] ser straffende på meg fordi jeg ikke sitter der jeg skal
     (Kjersti Scheen Vårmåne 54 1986)
1.4 
refleksivt
 
straffe seg
 bli til skade, ha uheldige følger (for anstifter, opphavsmann)
SITATER
  • Kinakrigen straffer sig: Økonomisk krise og arbeidsløshet
     (Dagbladet 1938/148/12/2–4)
  • jeg [har] ikke lyst til å late som om jeg er tøffere enn jeg er. Det kan raskt straffe seg
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1997) 118)
2 
idrett
 vinne over
; slå
EKSEMPEL
  • straffe en rekord
SITAT
  • jf.
     
    [turneren klarte] et fiskesprang til 9.40. Ingen greide å straffe den karakteren
     (Aftenposten 1962/295/11/1)
3 
skogbruk, under oppmåling av tømmer
 (etter skjønn) trekke fra lengde eller bredde for feilaktig virke (slik at kjøper bare betaler for den rette og friske veden)
EKSEMPEL
  • straffet tømmer