horkvinne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, litterært
kvinne som gjør seg skyldig i hor
SITATER
-
[hun skal] kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann(Rom 7,3; 2011: ekteskapsbryter)
-
[Henrik VIII] ville gifte seg med horkvinnen Anne Boleyn| sagt av romanfiguren pave Clemens VII