Det Norske Akademis Ordbok

ubesindighet

ubesindighet 
substantiv
UTTALE[ubesi´ndihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ubesindig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være ubesindig
; overilelse
; ubetenksomhet
SITAT
  • overtredelsen av de diplomatiske konvensjoner [skulle drive de beleirede] til … ubesindighet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 30 1972)
2 
ubesindig, overilt opptreden, handling, ytring e.l.
; ubetenksomhet
SITATER
  • [jeg] har gjort mig skyldig i en ubesindighed
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 57 1879)
  • bare han ikke begaar nogen ubesindighet
     (Rudolf Muus Nemesis 54 1919)
  • saare sørger den gode ridder over sin ubesindighet
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 199 1915)
  • man må betale for den slags ubesindigheter
     (A-magasinet 16.02.1929/16 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»