diskvalifikasjon
substantiv
UTTALE[diskvalifikaʃo:´n], [di´skvalifikaʃon]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især idrett
det å diskvalifisere(s)
; diskvalifisering
SITATER
-
en velfortjent diskvalifikation(A-magasinet 03.03.1927/13)
-
James Thorpes diskvalifikasjon i tikamp i Stockholm 1912
-
[skiløperen] var skyldig i et regelbrudd, men straffen for det kan variere fra muntlig advarsel til skriftlig i verste fall diskvalifikasjon(NTBtekst 09.02.2014)