Det Norske Akademis Ordbok

diskvalifikasjon

diskvalifikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskvalifikaʃo:´n], [di´skvalifikaʃon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk disqualification; verbalsubstantiv til diskvalifisere
BETYDNING OG BRUK
især idrett
 det å diskvalifisere(s)
; diskvalifisering
SITATER
  • en velfortjent diskvalifikation
     (A-magasinet 03.03.1927/13)
  • James Thorpes diskvalifikasjon i tikamp i Stockholm 1912
     (Ola Bauer Hestehodetåken 95 1992)
  • [skiløperen] var skyldig i et regelbrudd, men straffen for det kan variere fra muntlig advarsel til skriftlig i verste fall diskvalifikasjon
     (NTBtekst 09.02.2014)