Det Norske Akademis Ordbok

storbedrager

storbedrager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stor; annet ledd bedrager
BETYDNING OG BRUK
person som gjør seg skyldig i store, omfattende bedragerier
SITATER
  • storbedrageren fakket
     (Tidens Tegn 07.07.1919/4)
  • storbedrageren Duez … har betroet hende … ziffernøglen til den hemmelige fortegnelse
     (Stein Riverton Mysteriet paa Bergensbanen 77 1910)
  • «Der er den breibeinte Åge Vang, storbedrageren jentefuten, se, nå skal han ut til tøsene, den svinehund.»
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 37 1932)