Det Norske Akademis Ordbok

straff

straff 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; straffen, straffer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
straffen
ubestemt form flertall
straffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[straf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk straffe
BETYDNING OG BRUK
1 
ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som man utsetter noen for som gjengjeldelse for ulydighet, forseelse, regelbrudd, forbrytelse e.l. som vedkommende har gjort seg skyldig i
EKSEMPLER
  • en passende straff
  • få sin velfortjente straff
  • korporlig straff
  • som, til straff måtte de bøte med livet
  • hun fikk straff som fortjent
SITATER
  • fare frem som et saltet straffens ris
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 223 1886)
  • spøkefullt
     
    der burde være straf for at komme med slige lange, uoversatte, tyske citater midt i den norske text
     (Kringsjaa 1893/797)
  • en uhørt selvtekt som ropte på den strengeste straff
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [brannen] måtte være en djevels verk, eller kanskje guds straff
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • [denne barneskolen] bruker gjensitting som straff om elevene ikke oppfører seg ordentlig
     (austagderblad.no 03.02.2007)
  • de former for straff man opererte med, var ytterst varierte, fra milde måter som matforbud og skammekrok, til pinner i munnen, ørefiker og kinnhester
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1 
jus
 reaksjon som et samfunn, rettsapparat idømmer, pålegger noen som har gjort seg skyldig i lovbrudd (i den hensikt at vedkommende skal oppfatte det som et onde)
 | jf. dødsstraff, fengselsstraff
EKSEMPLER
  • straffen var på to års fengsel
  • senke straffene
  • lovens strengeste straff
  • redusert straff
SITATER
  • I bymænd skal stå mig tilrette imorgen og tage straf, hver efter sine gerninger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 190 1872)
  • mangen en kan moralsk rejse sig igen, hvis han bekender sin brøde og udstår sin straf
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 71 1879)
  • den tiden som var blitt skåret ned av straffen
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 14 1960)
  • straffen er omtrent så gammel som samfunnet selv
     (Johs. Andenæs Alminnelig strafferett (1997) 1)
  • en streng straff … gir en signaleffekt om at dette er totalt uakseptabel oppførsel
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
1.2 
overført
 ubehagelighet (som man gjennomgår som følge av tidligere begått handling)
; plage
; pine
; lidelse
; ulykke
EKSEMPLER
  • det var en straff å være sammen med ham
  • det var straffen for min godtroenhet
SITATER
  • her har jeg ligget på sottesengen slagen af rædsel for straf og dom
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 102 1872)
  • han bærer straffen i sit eget bryst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 159 1874)
  • [han] betrakter ikke det å være forfatter som skjebnens straff, men som livets bonus
     (Tove Nilsen Skrivefest 137 2005)
2 
nå sjelden
 fengsel
; straffanstalt
; soning
EKSEMPLER
  • være i, på straff
  • komme på, bli sendt på straff
SITATER
  • siden hadde han været i straf
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 56 1909)
  • hun kom paa straf
     (Knut Hamsun August I 12 1930)
  • Håvard selv hadde sittet på straff ved norskekysten et sted
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)