egensindighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; egensindigheten, egensindigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
egensindigheten
ubestemt form flertall
egensindigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av egensindig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
2
litterært
handling, væremåte som vitner om egensindighet
| jf. egensindig
SITAT
-
den rad av egensindigheter og forsømmelser jeg gjennom livet gjorde meg skyldig i(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)