Det Norske Akademis Ordbok

heleri

heleri 
substantiv
BØYNINGet; heleriet, helerier
UTTALE[heləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hele med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 det å hele
EKSEMPEL
  • begå, gjøre seg skyldig i heleri
SITATER
  • [tiltalte] tilstod tyveri av to frakker og heleri med hensyn til to vårkapper
     (Arbeiderbladet 1929/352/4/3)
  • tyveri og heleri av Wehrmachts-eiendom
     (Tore Dyrhaug Norge okkupert! 38 1985)
  • Leo ble tatt for biltjuveri og forsøk på heleri
     (Jan Mehlum En rettferdig dom 131 2000)