Det Norske Akademis Ordbok

begå

begå 
verb
MODERAT BOKMÅLbegår, begikk, begått, begåelse
presens
begår
preteritum
begikk
perfektum partisipp
begått
verbalsubstantiv
begåelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk begān, av be- og gān 'gå'
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre seg skyldig i
; utøve
; utføre (noe negativt)
EKSEMPLER
  • begå en feil, en dumhet, en forbrytelse
  • begå selvmord
  • begå urett
SITATER
  • den infameste forbrydelse, et menneske kan begå
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 98 1896)
  • du har begået den store dødssynd!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 132 1896)
  • det er mistanke om begaaede ildspaasættelser, som fører Dem til mig
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/16 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • en forrykt østerriksk korporal som forsøkte å begå statskupp
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
     | om Adolf Hitler
  • begå innbrudd
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    begangen udaad
     (Andreas Munch Sorg og trøst 91 1856)
1.1 
spøkefullt
 forfatte
; produsere (åndsverk)
EKSEMPEL
  • ha begått en bok
2 
foreldet
 pådra seg
2.1 
dialektalt
 i forbindelsen det er ingen ære å begå med slike folk ingen utvei med dem
3 
refleksivt
 
begå seg
 klare seg
; greie seg
EKSEMPEL
  • ha de nødvendige ferdigheter for å begå seg i samfunnet
SITAT
UTTRYKK
begå seg med
holde ut med (noen)
  • han var så vrang at det var uråd å begå seg med ham