høyforræder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd forræder
BETYDNING OG BRUK
person som begår en grov forbrytelse mot statens uavhengighet
eller mot statsoverhodets liv eller frihet
; person som gjør seg skyldig i høyforræderi
| jf. landsforræder
SITAT
-
han hadde sett Henry Alfred Lien som en høyforræder for den store saken, og nøkternt konstatert at bonden nå måtte dø(Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)