Det Norske Akademis Ordbok

forsømmelse

forsømmelse 
substantiv
BØYNINGen; forsømmelsen, forsømmelser
UTTALE[fårsø´m:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsømme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forsømme
SITAT
2 
forsømmelig handling
; forsømmelighet
EKSEMPLER
  • elevens stadige forsømmelser
  • en grov forsømmelse
SITATER
  • ekteskapelige forsømmelser
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1959/4/11/1)
  • den rad av egensindigheter og forsømmelser jeg gjennom livet gjorde meg skyldig i
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)