Det Norske Akademis Ordbok

synde

synde 
verb
MODERAT BOKMÅLsyndet, syndet, synding
preteritum
syndet
perfektum partisipp
syndet
verbalsubstantiv
synding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av synd
BETYDNING OG BRUK
særlig religion
 gjøre seg skyldig i (noe)
; begå synd, urett
; forgå seg (moralsk, etisk)
SITATER
  • hvordan skulle jeg [dvs. Josef] kunne gjøre noe så ondt og synde mod Gud?
     (1 Mos 39,9)
  • om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum!
     (Matt 18,15; 2011: gjør en synd)
  • sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din …»
     (Luk 15,21)
  • gå bort, og synd ikke mer fra nå av!
     (Joh 8,11)
     | Jesu ord til kvinnen som var grepet i hor
  • er der barmhjertighed i dit sind, så tilgiv ham, hvad han har syndet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 159 1874)
  • de fattige manglet Guds velsignelse og måtte derfor ha syndet
     (Jacob Jervell Den historiske Jesus 49 1962)
  • visst hadde han syndet, måtte han innrømme. Han hadde sitt å angre, han som andre: slagsmål og fyll og banning og slikt som de fleste menn hadde på samvittigheten
     (Vera Henriksen Pilegrimsferd 93 1971)
UTTRYKK
den som sover, synder ikke
ordtak
synde mot Den hellige ånd
mest teologi
 gjøre seg skyldig i utilgivelig synd
  • jf.
     
    «Hvad har du! Nei Hjørdis – » presten blev saa lettet at han kom til at le litt – «syndet mot den Helligaand det kan du være viss paa, det har ikke du gjort – »
  • jf.
     
    det var gått opp for dem at de hadde syndet mot den helligånd, og for det er det, som bekjent, ingen nåde
     (Johan Bojer Læregutt 34 1942)
  • spøkefullt
     
    for ikke å snakke om Jesper, som ustanselig syndet mot Den hellige ånd ved å gjespe uten å holde seg for munnen
     (Henning Hagerup Vinternotater 150 1998)
1.1 
bibelspråk, mest om eldre forhold
 ha seksuell omgang utenfor ekteskap
SITATER
  • gå hjem, du kvinne, som syndet av kjærlighet
     (Axel Kielland Herren og hans tjenere 118 1955)
  • vekterne hadde intet bevis på at Gisken hadde syndet for betaling
     (Kristian Kristiansen Jomfru Lide 45 1960)
1.1.1 
refleksivt
 
synde seg
 sjelden
 gjøre noe som blir betraktet som syndig
SITAT
1.2 
mest muntlig
 delta i, hengi seg til (noe som etter strengt kristelig, pietistisk syn er) verdslige, syndige gleder
SITAT
  • tingstuen med fele og dans og lidt passelig synding
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 26 1901)
gjøre noe som fordømmes som umoralsk, galt
; forse seg (mot lovbestemmelse, sosial vedtekt, regel e.l.)
 | jf. forsynde
SITATER
  • mot høflighedens love … er der aldrig før syndet i mit hus!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 86 1883)
  • [kaperne måtte ikke] bruke nøytrale havner som operasjonsbasis for sine streiftog, en forutsetning som det ble syndet mot i stor utstrekning særlig for Bergens vedkommende
     (Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt 80 1955)