ubotamann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`bota-]
ETYMOLOGI
av norrønt úbótamaðr
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
person som har gjort seg skyldig i ubotamål
; fredløs person som ikke kan heve sin fredløshet ved å
betale bøter
SITATER
-
folk som overfaller andre enn dem som lager eller råder til strid, de er ubotamenn og har forbrutt gods og fred(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 163 2024)
-
Olav Audunssøn skulde være ubotamand
-
[de] slo sysselmennene og deres folk ihjel og regnet de drepte for ubotamenn