dømme - Det Norske Akademis ordbok

dømme

verb

MODERAT BOKMÅLdømte, dømt, dømming

preteritum

dømte

perfektum partisipp

dømt

verbalsubstantiv

dømming

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dø`m:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt dǿma

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

avsi, felle dom (over)

1.1

med personobjekt

kjenne skyldig ved dom

1.2

med personobjekt og med objektspredikativ som angir hva dommen eller straffen går ut på

1.3

i substantivisk perfektum partisipp

person kjent skyldig ved dom

1.4

avsette (fra), fjerne (fra) ved dom

1.5

treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller tvistepunkt)

; felle dom

bibelspråk, religion, om Gud, Kristus

holde dom over menneskene, verden på dommedag

2.1

om Gud, Kristus

dømme til evig fortapelse

; utelukke fra det evige liv

2.2

i perfektum partisipp

overført

bestemt, forutbestemt (til undergang, til å lide nederlag e.l.)

især bibelspråk, overført

gjøre seg til moralsk dommer over

; uttale en fellende moralsk dom over

; fordømme

3.1

i adjektivisk presens partisipp

som gjør seg til moralsk dommer

idrett

være dommer (i konkurranse)

4.1

pålegge i egenskap av dommer

danne seg en mening

; felle, uttale en dom

5.1

med objekt

felle, uttale en dom om

; vurdere

; bedømme

5.2

trekke en slutning

; slutte

avsi, felle dom (over)

EKSEMPLER

dømme i en sak
dømme mellom to parter

SITATER

med indre objekt

døm … rettferdige dommer

(Sak 8,16; 2011: fell dommer)
med personifikasjon (lov) som subjekt

nu får den hellige kong Olafs lov dømme

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 14 1872)
de som var arrestert, skulle stilles for en regulær domstol og dømmes etter loven

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

UTTRYKK

den dømmende makt

domstolene, den ene av de tre statsmaktene

| til forskjell fra den utøvende og den lovgivende makt

1.1

med personobjekt

kjenne skyldig ved dom

| jf. domfelle

EKSEMPEL

han er flere ganger dømt for tyveri

SITATER

fremlægger jeg dette papir i retten, så blir De dømt efter lovene

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 64 1879)
han blev dømt og jeg frifunden

(Henrik Ibsen Vildanden 29 1884)

1.2

med personobjekt og med objektspredikativ som angir hva dommen eller straffen går ut på

EKSEMPLER

dømme noen fri
dømme noen skyldig i noe
dømme noen fredløs
dømme noen til døden

SITATER

tvenne far-mænd til ofring dømt

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 6 1870)
for dette ran dømmes du til at bøde tre hundrede i sølv

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 10)
og drukner du i myr og tjern, så dømmes jeg i bolt og jern

(Henrik Ibsen Brand (1885) 10)
så er dit barn til døden dømt

(Henrik Ibsen Brand (1885) 117)
han ble dømt til å betale saksomkostninger

(Margit Harsson Stein LBK 2000)
han dømmes til ett års ubetinget fengsel

(Tore Rem Sin egen herre 79 2009)

1.3

i substantivisk perfektum partisipp

dømt

person kjent skyldig ved dom

EKSEMPEL

ingen av de dømte har anket

SITATER

hun gik af stuen som en dømt

(Henrik Ibsen Brand (1885) 70)
den dømte fikk fotlenker

(Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)

1.4

avsette (fra), fjerne (fra) ved dom

| jf. fradømme, idømme

SITAT

et menneske, som for usædeligt forhold er dømt fra sin lærerbestilling – !

(Henrik Ibsen Rosmersholm 25 1886)

1.5

treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller tvistepunkt)

; felle dom

SITATER

Herren skal dømme mellom meg [Abraham] og deg [Sara]

(1 Mos 16,5)
Gud har dømt! Se disse hænder; med dem bar jeg jernet!

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 9 1872)

| jf. gudsdom
lad hver mand nævne sine bedrifter, så må alle dømme sig imellem, hvo der er den ypperste

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 56)

bibelspråk, religion, om Gud, Kristus

holde dom over menneskene, verden på dommedag

SITAT

så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde

(2 Tim 4,1)

2.1

om Gud, Kristus

dømme til evig fortapelse

; utelukke fra det evige liv

SITATER

jeg [Kristus] er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden

(Joh 12,47)
den som tror på [Kristus], blir ikke dømt

(Joh 3,18)

| jf. fordømme

2.2

i perfektum partisipp

dømt

overført

bestemt, forutbestemt (til undergang, til å lide nederlag e.l.)

EKSEMPLER

med en slik leder er bedriften dømt
være dømt til å mislykkes

SITATER

er jeg til døsig ro da evig dømt?

(Henrik Ibsen Catilina 45 1875)
i alt sit værk en mand er dømt, hvis halvt det øves og på skrømt

(Henrik Ibsen Brand (1885) 88)
[steinkullskyen] drysser ned, som askeregnen over oldtids dømte by

(Henrik Ibsen Brand (1885) 255)
det store flertallet av oss ser ut til å være dømt til fattigdom, om vi ser globalt på det

(Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
vi er ved livets opphør dømt til den samme skjebne som alt annet liv

(Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
de unge er ikke lenger dømt til et liv i landsbyen, men har mulighet til å søke lykken annetsteds, noe mange gjør

(Erika Fatland Høyt 299 2020)

især bibelspråk, overført

gjøre seg til moralsk dommer over

; uttale en fellende moralsk dom over

; fordømme

SITATER

hvorfor dømmer du din bror?

(Rom 14,10)
la … ingen dømme dere [kolossere] når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat

(Kol 2,16)
du vet at jeg aldri dømmer noen, [sa] han, det overlater jeg til andre og høyere makter

(Finn Carling Under aftenhimmelen LBK 1985)

3.1

i adjektivisk presens partisipp

dømmende

som gjør seg til moralsk dommer

SITAT

en formyndersk, dømmende prest

(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)

idrett

være dommer (i konkurranse)

EKSEMPLER

dømme en fotballkamp
dømme i en hundekonkurranse

4.1

pålegge i egenskap av dommer

EKSEMPEL

dømme frispark

SITAT

noen [mente] at det skulle dømmes straffespark

(Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)

danne seg en mening

; felle, uttale en dom

SITATER

De vil anderledes dømme når vi får drøftet sagen mer i ro

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 81 1873)
du skal ikke dømme uden at huske på, hvorledes sagerne stod engang

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 128 1877)
jeg har jo aldrig sådan egentlig været gift; så jeg tør ikke dømme om de ting

(Henrik Ibsen Vildanden 169 1884)
å, hvad er det at bry’ sig om, hvad alle disse andre dømmer!

(Henrik Ibsen Rosmersholm 99 1886)

| uttaler som sin dom, mener
[det er vanskelig] for en læge at dømme rigtigt om en syg, som han holder inderlig af

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 147 1888)
gutten maa under alle omstændigheder først blive konfirmeret, saa han kan dømme lidt bedre selv

(Jonas Lie Rutland 110 1880)
De med Deres videnskabelige uddannelse er den, som bedst kan dømme i denne sag

(Alexander L. Kielland Fortuna 236 1884)
det er ikke saa let at dømme, jomfru. Det kan falde saa forskjellig for de forskjellige

(Bernt Lie Mot Overmagt 218 1907)
de ytre autoriteter blir etter hvert avløst av en instans innenfor jeg’et selv. Denne vurderende og dømmende instans i mennesket har Freud kalt over-jeg’et

(Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi I (1972) 382)

5.1

med objekt

felle, uttale en dom om

; vurdere

; bedømme

SITATER

dit liv skal dømmes aandeligt

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 136)
hver mand dømte ham galt; der var en gåde ved ham

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 222 1872)
emnet blev af fagmænd drøftet og dømt

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)

| kritisk behandlet
du er nu optimist, og så dømmer du andre efter dig selv

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 126 1877)
vi mandspersoner skal ikke dømme en stakkers kvinde for strængt, herr pastor

(Henrik Ibsen Gengangere 91 1881)
[hun] dømte vort forhold efter sin kærligheds art

(Henrik Ibsen Rosmersholm 129 1886)
enhver må dømmes i sit kald!

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 211)
kubismen dømmes færdig. Dens krappe sjøer maa fra nu av gaa rolig mot Ingres’ strenge, steile, linjefaste kyst

(Bernhard Folkestad Blaa hjul 8 1923)
[han ville bli] dømt som et usselt og grådig menneske

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 137 1992)
Roma er fantastisk. Det er ikke som i Milano, der alle dømmer deg etter om du har Vuitton-veske eller Gucci-sko

(Simen Ekern Roma LBK 2011)

UTTRYKK

dømme på

nå sjelden

anta

; beregne

; regne med

[Elias’ båt] klarede sig som en sjøfugl mellem bølgerne … og han dømte derhos paa, at han slap at sætte en hel klo mod, hvad en anden almindelig fembøring vilde været nødt til i dette vejr

(Jonas Lie Den Fremsynte 69 1873)

5.2

trekke en slutning

; slutte

SITAT

man dømmer fra æblet til stammen

(Henrik Ibsen De unges forbund 134 1874)

UTTRYKK

etter noe å dømme

som man kan slutte av noe

at dømme efter de gaver, Rønnaug gav [måtte hun være meget rik]

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 127)
efter arkitektene at dømme er [dette] høist usandsynligt

(Gabriel Scott Den hvide hest 37 1897)
den ene var efter klæderne at dømme fyrbøder

(Otto Sverdrup Nyt Land I 125 1903)
en mann som etter høyden å dømme kunne ha gått rett inn i Canadas ridende politi

(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)

etter alt å dømme

så vidt man kan skjønne

; mest sannsynlig

; trolig

[de skiltes] efter alt at dømme som de bedste venner

(Bernt Lie Mot Overmagt 83 1907)
han har etter alt å dømme skammet seg dypt over den underkastende rollen han … har spilt i de tidlige kjærlighetsforholdene sine

(Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
skuddvekslingen hadde etter alt å dømme skjedd på norsk side av grensen

(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere