Det Norske Akademis Ordbok

plagiator

plagiator 
substantiv
BØYNINGen; plagiatoren, plagiatorer
UTTALE[plagia:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til plagiere; jf. suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som gjør seg skyldig i plagiat
SITATER
  • en plagiator utgir andres åndsverk for sitt eget, mens en falskner utgir sitt eget produkt for andres
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 15 1942)
  • han er konstruktivist, i den grad noen kan være det i dag uten å være en etteraper – en plagiator
     (Aftenposten 12.02.1996/22)