Det Norske Akademis Ordbok

torturist

torturist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; torturisten, torturister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torturisten
ubestemt form flertall
torturister
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til tortur og torturere; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som torturerer
; person som gjør seg, har gjort seg skyldig i tortur
SITATER
  • saker mot torturister og angivere
     (Morgenbladet 1945/19/5/5)
  • angiverne og torturistene blir vel ikke mange timer gamle [etter frigjøringen]
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 175 1957)
  • torturisten kommer inn, og begynner å finne frem instrumentene sine
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 103 1999)
  • hun fortalte i ettertid at hun klarte å holde tett i tre uker, men da torturistene ville knuse knærne hennes, ga hun opp
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 432 2020)