Det Norske Akademis Ordbok

"en hund"

100 treff

  • hundjage

    verb jage bryskt og brutalt (slik man jager bort en hund) jf. kjeppjage ...
  • hundehylende

    adjektiv hylende eller tutende som en hund ...
  • hundeform

    substantiv form som en hund ...
  • hundeydmyk

    adjektiv ydmyk, underdanig som en hund ...
  • solhund

    substantiv bisol ...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • boffe

    verb gi fra seg boff ...
  • sløg

    adjektiv sløv, flau ...
  • hundetukt

    substantiv streng tukt eller dressur (som når man oppdrar en hund) ...
  • hundeaktig

    adjektiv som minner om en hund ...
  • voffe

    verb gjø ...
  • hundesnutet

    adjektiv som minner om snuten på en hund ...
  • håndkjerre

    substantiv (lettere) kjerre som kan trekkes med hendene (av én person) jf. dragkjerre ...
  • fynen

    adjektiv skamfull ...
  • hengeøre

    substantiv langt nedhengende øre ...
  • hundenese

    substantiv nese (som) på en hund (med fin luktesans) ...
  • hunderagg

    substantiv ragg, stri pels på en hund ...
  • sjelsforett

    adjektiv som har overdrevet dyrkelsen av sjelen ...
  • hypotaktisk

    adjektiv som gjelder eller viser hypotakse ...
  • sidbuket

    adjektiv som har tung, lavthengende buk ...
  • fastbundet

    adjektiv bundet fast ...
  • sukkergodt

    substantiv sukkertøy ...
  • sypose

    substantiv pose med, til sytøy ...
  • dyremishandling

    substantiv menneskers mishandling av dyr ...
  • trellkvinne

    substantiv kvinnelig trell, slavinne ...
  • utygget

    adjektiv som ikke er tygget ...
  • råtehund

    substantiv hund som er trenet til å finne innvendig råtesopp i treverk ved hjelp av luktesansen ...
  • shih tzu

    substantiv liten hund av en tibetansk rase med lang og tett pels ...
  • arvbar

    adjektiv som kan arves ...
  • amtsresolusjon

    substantiv resolusjon, forordning fra amtmannens kontor ...
  • bevoktningstjeneste

    substantiv tjeneste som består i å bevokte noe eller noen ...
  • dogging

    substantiv det å se på eller delta i seksuell aktivitet (med fremmede) på offentlig sted ...
  • forsvoren

    adjektiv mensvoren, jf. forsoren, falsk ...
  • innmed

    preposisjon, adverb inne ved ...
  • bysamfunn

    substantiv samfunn, miljø preget av bykultur ...
  • gjell

    adjektiv skingrende ...
  • hundehode

    substantiv hode på hund, bilde eller utskjæring som fremstiller hodet på en hund ...
  • hundehus

    substantiv lite trehus som en hund kan bo i, lurveleven jf. hund ...
  • hundepisk

    substantiv lærpisk som brukes til å disiplinere en hund med ...
  • unervøs

    adjektiv ikke nervøs ...
  • angergiven

    adjektiv angerfull ...
  • fornuftsvesen

    substantiv vesen som er utstyrt med fornuft ...
  • finkjemme

    verb kjemme med finkam, til forskjell fra gre med grovkam, se grundig gjennom (noe) jf. gå over med finkam ...
  • mista

    verb ta feil ...
  • pote

    substantiv lodden dyrelabb med klør ...
  • blodlinje

    substantiv gren av en slekt ...
  • ildhund

    substantiv metallstativ i ildsted, vanligvis brukt til å gi rom for luft under veden ...
  • ubetenkt

    adjektiv ikke gjennomtenkt, drøftet, uforvarende jf. betenke, ubetenksom ...
  • bullbiter

    substantiv bulldogg, gretten, bisk person, kritiker, refser ...
  • hundsk

    adjektiv ydmyk som en hund, dyrisk, nedverdigende ...
  • pacer

    substantiv pacemaker, person som ligger foran og drar i et hurtigløp, jf. pace, traverhest som er passgjenger ...
  • slakter

    substantiv person som har til yrke å slakte (dyr), person som kjøper opp og selger ut slaktekjøtt (fra butikk) sterk og brutal mann jf. slaktertak ...
  • værsyk

    adjektiv syk, uvel eller i dårlig humør på grunn av værets art (særlig av dårlig vær) ...
  • hundse

    verb behandle (noen) på en hensynsløs eller foraktelig måte ...
  • jogger

    substantiv person som jogger, driver med jogging ...
  • skjenne

    verb bruke munn (på noen), munnhugges ...
  • feinschmecker

    substantiv kresen kjenner av noe (særlig mat og vin) jf. gourmet ...
  • fyllehund

    substantiv drukkenbolt, jf. hund, brennevinskaraffel av glass, formet som en hund, med snuten som helletut og halen som hank ...
  • kidnappe

    verb bortføre (noen) og holde (vedkommende) fanget, f.eks. til løsepenger er betalt ...
  • vipse

    verb raskt, plutselig, uventet komme, bevege seg, trippe, svinse, sprette omkring med små, kokette vrikk eller rykk med kroppen, vippe med et raskt, plutselig rykk eller kast ...
  • gudløs

    adjektiv som ikke tror på noen gud ...
  • hundeøye

    substantiv en hunds øye, (øye med) uttrykksfullt (vemodig, tillitsfullt, bedende e.l.) blikk ...
  • bekomst

    substantiv få sin bekomst ...
  • vovvov

    substantiv hund, hundperson, institusjon som utfører ordre o.l. blindt og ukritisk ...
  • avrette

    verb gjøre rett og jevn, f.eks. planslipe eller planhøvle, lære opp, henrette ...
  • band

    substantiv lenke til å binde en hund i, bånd av tre eller jern omkring et kar, kne eller tverrbånd over bunnen av en båt se bånd, bunt av avskårne kornstr&ari...
  • glam

    substantiv larm, høy, kraftig gjøing (av hund, ulv, rev)støy, kakling av personer ...
  • hørsel

    substantiv evne til å oppfatte lyd ...
  • svelte

    verb føle sult, se sulte, la lide sult se sulte ...
  • godsnakke

    verb snakke beroligende, trøstende, innsmigrende (med eller til noen) ...
  • kvinke

    verb klynke svakt, klimpre ...
  • nikotin

    substantiv giftig alkaloid som finnes i tobakksplanten ...
  • skamfull

    adjektiv som føler skam, som er forbundet med skam ...
  • forsterkning

    substantiv det å forsterke(s), noe (især mannskap) som man forsterker med, tropper, krigsskip e.l. som styrker en hær eller flåte styrking av en respons ved innlær...
  • vimsete

    adjektiv som mangler evne eller lyst til å samle seg om noe bestemt, som skyldes, vitner om vimsete egenskaper ...
  • bjeffe

    verb gjø med korte, avbrutte lyder, gi lyd som minner om et bjeff ...
  • rifle

    substantiv lang, smal fordypning (f.eks. i veibane, i en søyle), en(hver) av de snodde rillene på innsiden av et gevær- eller kanonløp (som gir prosjektilet den rotasjo...
  • pip

    substantiv det å pipe (en enkelt gang), pipende lyd, elektronisk signallyd pipende tale ...
  • urenslighet

    substantiv det å være urenslig, møkk det å være urenslig ...
  • bale

    verb streve, anstrenge seg kraftig, jf. bakse, med slit og strev få, føre (dit eller dit), slå seg igjennom ...
  • kode

    verb forsyne (en tekst, beskjed, melding) med kode, forsyne med kode, skrive (informasjon, logiske uttrykk, ordrer) i et format som kan oppfattes av en (data)maskin, programmere fastlegg...
  • snei

    substantiv (skrått) avskåret stykke, få snei på vinden, på snei ...
  • varsko

    verb advare mot, varsle om fare eller risiko, sende advarende rop (særlig ropet varsko), gi beskjed (om at noe farlig, uheldig e.l. kan inntreffe) gi beskjed, informasjon (om noe)gi ...
  • votere

    verb stemme, stemme (mot, for) jf. førstvoterende ...
  • ule

    verb hyle (med dyp, hul, langtrukken, uhyggelig lyd), tute, gi dyp, hul, langtrukken lyd (i sterk vind eller fart, under gnidning e.l.) tute med dyp, langtrukken lyd (i horn e.l.)tute med...
  • angre

    verb føle anger over jf. angrekjøp, angrefrist, angrepille, angreknapp, angrebytte ...
  • luske

    verb bevege seg mest mulig lydløst og forsiktig (for ikke å bli oppdaget, oftest i en eller annen lumsk hensikt eller av skamfullhet), snike seg ...
  • oppdra

    verb trekke opp, lære (særlig barn under oppveksten) opp til å bli et sosialt vesen, til å oppføre seg høflig og mestre samfunnets spilleregler, utda...
  • krabbe

    substantiv krepsdyr i infraordenen krabber, infraorden av tifotkreps med bare ett par klosakser og bredt, kraftig ryggskjold, krabbekjøtt som mat(rett) jf. kongekrabbe, pyntekrabbe, stran...
  • beist

    substantiv dyr som er stort for sin art, jf. svinebeist, stykke kveg ...
  • feig

    adjektiv som ifølge varsel av en eller annen art skal dø, jf. dødsens, som mangler motsom vitner om feighet, mangel på mot ...
  • hare

    substantiv dyr i harefamilien med lange ører, lange, kraftige bakben, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels, kjøtt, stek av hare vitenskapelig navn Lepus timidus, skurhare, ...
  • klø

    verb skrape eller gni for å mildne kløe, føle irritasjon i hud, øyne eller ørerfremkalle kløe ...
  • gire

    verb slå over til større eller mindre utveksling, innstille seg, belåne (i en grad som sees i forhold til egenkapitalen) jf. giring ...
  • trimme

    verb fordele last eller ballast i fartøy, fly slik at balansen, trimmen blir best mulig, bringe seilføring på regattabåt i best mulig stand sette i god stand, kli...
  • ugle

    substantiv rovfugl i ordenen ugler, orden av rovfugler med store forovervendte øyne og ører, skarpt, krumt nebb og vanligvis en sirkel av fjær i ansiktet jf. hubro, hornugle,...
  • skamme

    verb gjøre skam på, skamme på, skamme utføle skam ...
  • selskap

    substantiv (personer som man har) samvær, omgang (med), festlig sammenkomst, jf. party, fest, gruppe personer (som befinner seg eller gjør noe sammen)sammenslutning, forening (is&...
  • ligne

    verb ha likhet med (noe(n)) i utseende, være lik, stemme overens med (den eller det som skal avbildes, gjengis) ha fellestrekk med, være typisk for, gjøre lik, sammen...
  • smyge

    verb bevege seg på en langsom, glidende måte, liste seg, liste, legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket jf. smette, smu...

Viser treff 1 til 127 av 127 totalt