Det Norske Akademis Ordbok

bekomst

bekomst 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekå´mst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'det som tilkommer en'; etter nedertysk bekumst, verbalsubstantiv til bekomen; se bekomme
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
få sin bekomst
få (den irettesettelse, straff, harde medfart) som man fortjener
  • jeg rammes af solstik og får min bekomst
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 163)
  • og så den pene vinterfrakken din! Nå, den har fåt sin bekomst
     (Henrik Ibsen Vildanden 216 1884)
  • [Robert Schumanns] orkestermusik, klaverværker, sange, alt får [i Wagners nedrakking] samme bekomst [som hans kunstnerpersonlighet]
     (Edvard Grieg Artikler og taler 127)
     |
  • styrmandens rifle gav [bjørnen] sin bekomst
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 343 1903)
  • han hadde fått sin bekomst. Der hang en hund med hele tanngarden i Creeks strupe
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 78)
  • det sier seg selv at bokens sentrale personer fremstår som grovt usympatiske, og til sist får da også de fleste sin bekomst
     (Aftenposten 11.07.2010/2/13)