Det Norske Akademis Ordbok

slakter

slakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slakteren, slaktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slakteren
ubestemt form flertall
slaktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk slachter, avledet av slachten, se slakte; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har til yrke å slakte (dyr)
SITATER
  • [et grise]hvin som ved slagterens stik
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)
  • slaktere i blodflekkete frakker
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
1.1 
person som kjøper opp og selger ut slaktekjøtt (fra butikk)
SITAT
  • det står alltid en hund og venter utenfor hos slakteren
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
muntlig, sjelden
 sterk og brutal mann
 | jf. slaktertak
SITAT
  • en svær slagter av en vært stod bak disken [i kneipen]
     (Sven Elvestad Aar og dag 124 1913)