Det Norske Akademis Ordbok

slakter

slakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slakteren, slaktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slakteren
ubestemt form flertall
slaktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk slachter, avledet av slachten, se slakte; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har til yrke å slakte (dyr)
SITATER
1.1 
person som kjøper opp og selger ut slaktekjøtt (fra butikk)
; person som driver slakterbutikk
SITAT
  • det står alltid en hund og venter utenfor hos slakteren
     (Olav Angell Oslo i skumring 274 1991)
2 
overført, ofte brukt i tilnavn
 person (eller dyr) som behandler andre med stor brutalitet
SITATER
  • en svær slagter av en vært stod bak disken [i kneipen]
     (Sven Elvestad Aar og dag 124 1913)
  • den lodne slakteren [dvs. bjørnen]
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 109 1969)
  • «Slakteren fra Bilbao» kaller de ham, etter at han i den harde spanske serien har skadd Bernd Schuster og brukket Maradonas dyre venstrebein
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 206 1986)
  • 3. oktober 1935 beordret øverstkommanderende Emilio De Bono italienske tropper over grenseelva Mareb, samtidig som Rodolfo Graziani, slakteren fra Libya, innledet sitt angrep sørfra
     (Jonas Bals Våre kamper 349 2023)