kidnappe
verb
MODERAT BOKMÅLkidnappet, kidnappet, kidnapping 
preteritum
kidnappet
perfektum partisipp
kidnappet
verbalsubstantiv
kidnapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´dnapə]
ETYMOLOGI
fra engelsk kidnap, grunnbetydning 'bortføre (barn, person) til arbeid
i amerikanske plantasjer', trolig tilbakedannelse
til kidnapper
BETYDNING OG BRUK
bortføre (noen) og holde (vedkommende) fanget, f.eks.
til løsepenger er betalt
SITATER
-
med engelsk preteritumsformkidnapped på bryllupsdagen(Dagbladet 1934/41/4/3)
-
hun forsøkte å tenke seg hva de ville gjøre med Isadora. Kidnappet man virkelig en hund for å true?(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
da hun nektet å bli med til Norge, truet de med å kidnappe guttungen hennes, kutte av tungen på ham og sende den i posten til henne(Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 374 2006)
-
Christian forsto hvorfor sikkerhetssjefen helst ville la politiet etterforske kidnappingen(Tom Egeland Kongen 57 2020)