bjeffe
verb
MODERAT BOKMÅLbjeffet, bjeffet, bjeffing 
preteritum
bjeffet
perfektum partisipp
bjeffet
verbalsubstantiv
bjeffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje`f:ə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
om hund
gjø med korte, avbrutte lyder
SITATER
-
Gud være lovet, [lenkehunden] bjeffet ikke!
-
valpen … bare la votten foran seg og bjeffet på bikkjespråket
-
i det fjerne hørte han en hund bjeffe
2
overført
gi lyd som minner om et bjeff
SITATER
-
et uhyggeligt … mandfolk kom ud … og bjæffede paa en uefterlignelig norsk manér
-
«Hvad for et geni?» bjeffede Kvaale
-
det plasker rundt i sjøen, motorbaater gaar og bjeffer, og en grammofon staar gjemt etsteds og gnaaler(Tidens Tegn 19.08.1919/7)
-
kameraten ved siden lot maskingeværet bjeffe over mot fienden
-
der foran bjeffet lokomotivet – en ilter jernhund som jaget inn over viddene
-
da ble løytnanten irritert, stakk fjeset opp i øret på ham og bjeffet et kommandoord(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
-
møtte du ham i heisen, var det komplett umulig å forutsi om skulle bjeffe eller hilse(Ellen Mari Thelle Bernard banker på 42 2018)