Det Norske Akademis Ordbok

godsnakke

godsnakke 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd god
BETYDNING OG BRUK
snakke beroligende, trøstende, innsmigrende (med eller til noen)
SITATER
  • Peer Gynt begynder at lokke og godsnakke, som for en hund
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • hun godsnakket med Barbro at nu var det blit anden forskjel i maten paa Maaneland
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 187 1917)
  • [hr. Holmengraa var misfornøyd] og lot sig ikke saa let godsnakke med
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 86 1915)
  • [gutten skrek, og faren] godsnakket med ham
     (Sigrid Undset Husfrue 353 1921)
  • [Rosa gråt, og Hartvigsen] godsnakked for hende
     (Knut Hamsun Rosa 16 1908)
  • [jeg] godsnakket og beroliget det opskakede dyret
     (Per Imerslund Hestene står salet 70–71 1936)
  • [han] burde ha tilbudt seg å overnatte, trøste, godsnakke, høre på alle slags historier
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 176 1985)
  • godsnakke med Lånekassen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 94 1988)
  • en mann på hans egen alder sto bøyd over et av pissoarene og godsnakket med prostataen sin
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 264 1997)