Det Norske Akademis Ordbok

godsnakke

godsnakke 
verb
Informasjon
ETYMOLOGI
første ledd god
BETYDNING OG BRUK
snakke beroligende, trøstende, innsmigrende (med eller til noen)
SITATER
  • Peer Gynt begynder at lokke og godsnakke, som for en hund
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • hun godsnakket med Barbro at nu var det blit anden forskjel i maten paa Maaneland
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 187 1917)
  • [hr. Holmengraa var misfornøyd] og lot sig ikke saa let godsnakke med
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 86 1915)
  • [gutten skrek, og faren] godsnakket med ham
     (Sigrid Undset Husfrue 353 1921)
  • [Rosa gråt, og Hartvigsen] godsnakked for hende
     (Knut Hamsun Rosa 16 1908)
  • [jeg] godsnakket og beroliget det opskakede dyret
     (Per Imerslund Hestene står salet 70–71 1936)
  • [han] burde ha tilbudt seg å overnatte, trøste, godsnakke, høre på alle slags historier
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 176 1985)
  • godsnakke med Lånekassen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 94 1988)
  • en mann på hans egen alder sto bøyd over et av pissoarene og godsnakket med prostataen sin
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 264 1997)

Er du fornøyd med NAOB?

Bli med og bidra!