Det Norske Akademis Ordbok

hørsel

hørsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hørselen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hørselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø´rs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av høre
BETYDNING OG BRUK
evne til å oppfatte lyd
EKSEMPEL
  • ha god, dårlig, svekket, nedsatt hørsel
SITATER
  • det ser ud som hørslen bytted plads og hun med øjet lytted
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 61)
  • han var noe svekket på hørselen, men han pleide alltid å høre bilene når disse tutet
     (Porsgrunns Dagblad 29.09.2003/10)
  • en ting som forbauser i gammel litteratur er personenes hørsel
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 124 1972)
  • tidligere, da det hadde vært lys dag, hadde ikke Singer observert med hørselen sin at det hadde durt fra fabrikken
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • han skryter av å ha hørsel som en hund
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 75 1997)
  • han mistet hørselen på det høyre øret i uluykken
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 181 2017)
  • hørselen har vært en akilleshæl for meg
     (Geir Selbæk Demens 153 2023)