skjenne
verb
MODERAT BOKMÅLskjente, skjent, skjenning 
preteritum
skjente
perfektum partisipp
skjent
verbalsubstantiv
skjenning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
bruke munn (på noen)
; skjelle
; irettesette
EKSEMPLER
-
skjenne på noen
-
skjenne på en hund
SITATER
-
«Hys – Hys – Henriette,» skjændte søsteren
-
noen ganger skjente mamma på ham: Kom deg nå ut litt! Sa hun. Du blir bare slapp av å være så mye inne, du trenger frisk luft!
2
som s-verb (med resiprok betydning)
skjennes
munnhugges
; krangle
; kjekle
; trette
SITATER
-
[la dem] bare skjændes
-
bodsvenden skjændtes og trættedes med jægteskipperen