Det Norske Akademis Ordbok

oppdra

oppdra 
verb
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk erziehen, etter latin educare; i denne betydningen etter tysk auftragen; se også oppdragelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet, især i adjektivisk presens partisipp
 trekke opp
SITAT
  • opdragende uvejr
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 45 1889)
lære (særlig barn under oppveksten) opp til å bli et sosialt vesen, til å oppføre seg høflig og mestre samfunnets spilleregler
EKSEMPLER
  • oppdra barn
  • være godt, dårlig oppdratt
SITATER
  • Deres søn har ingen børn at opdrage
     (Henrik Ibsen De unges forbund 104 1874)
  • livet opdrager
     (Henrik Ibsen Vildanden 13 1884)
  • han var en vel opdragen mand
     (Knut Hamsun Rosa 33 1908)
  • [jeg] var oppdratt i en sunn, normal atmosfære, med foreldre som bestandig hadde dyrket skisport og svømming
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • jeg bestemmer meg for å oppdra ham en liten smule. – Kan du være litt stille, sier jeg
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • [jeg] fikk et barn og oppdro det så godt jeg kunne
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
UTTRYKK
oppdra på noen
muntlig
 stadig søke å forbedre noens manerer og oppførsel
2.1 
utdanne, trene opp til en bestemt oppgave
; lære opp til å tenke eller handle i samsvar med et bestemt ideal
SITATER
  • så får jeg opdrage mig til det. Oplære mig. Opøve mig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 186 1895)
  • Anna er katolsk oppdratt, og har et helt annet bilde av mørkemaktene i oss enn det jeg har
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • kvinnene var oppdratt til å være omsorgspersoner
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
2.2 
lære opp, dressere (husdyr, særlig hund)
EKSEMPEL
  • oppdra en hund
2.3 
i adjektivisk presens partisipp
 
oppdragende
 som har til hensikt å få (noen) til å rette seg etter en norm, til å handle eller tenke i samsvar med et bestemt ideal
EKSEMPEL
  • øve en oppdragende innflytelse på noen
SITATER
  • noen oppdragende ord
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
  • 1700-tallets romaner … skulle være oppdragende
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 100 2011)
2.4 
foreldet, i adjektivisk perfektum partisipp
 
oppdragen
 som har manerer
; som forstår å oppføre seg
; dannet
SITAT
  • som dame af den opdragne stand
     (Jonas Lie Rutland 24 1880)
foreldet
SITAT